Det tar oss mennesker i snitt 3-4 sekunder å avgjøre om vi liker en stemme eller ikke. Dette skjer uavhengig av om vi hører ord, eller kun lyd og styres av et eget sted i hjernen. Vår stemme kommuniserer på flere ulike nivåer – visste du for eksempel at en person kan uttrykke hele 24 forskjellige følelser kun ved bruk av stemmen? Stemmen er den eneste lyden som kan si – jeg elsker deg.

Dato: 26/9/2019  Publisert av Bauer Media

Hva er en god stemme?

Bauer Media driver ni nasjonale radiokanaler og en stadig større portefølje med podcaster. Å forstå stemmens kraft er vårt fag og det vi lever av. Vi har gjennomført utallige studier knyttet til det å forstå hva som kjennetegner en god stemme. Svaret er like enkelt som det er komplisert! En god stemme kan karakteriseres som kakao med krem, altså myk, varm og fyldig! Dette gjelder både for dame- og herrestemmer. Det som imidlertid gjør svaret komplisert er at opplevelsen av hva som er en myk, varm og fyldig stemme er individuell. I tillegg påvirkes opplevelsen av en stemme av andre faktorer, som kontekst og personlighet.

 

Visse stemmer appellerer til oss

Det er ikke uten grunn at dype, fyldige stemmer appellerer til oss mennesker. Tenk bare på den lavfrekvente lyden store, kraftfulle gjenstander i våre omgivelser lager. Desto større gjenstand, desto større og kraftigere lyd. På samme måte tenderer vi til å tenke at en dyp og fyldig stemme tilhører en kraftfull person, dvs. en person med stor handlingskraft. Stor assosieres med sterk, som igjen assosieres med trygg. Undersøkelser gjennomført på området har ikke kunnet bevise at det faktisk er noen sammenheng mellom stemme og personlighet, likevel er vi forutinntatt til å tro at det er sånn. Dette er faktisk så sterkt forankret i oss at menn og kvinner med dype fyldige stemmer tenderer til å ha høyere lønn, mer prestisjetunge verv og innehar flere lederroller, ifølge Evolution and Human Behavior.

 

Men når alt kommer til alt trumfer personlighet stemmens karakter. Vi endrer altså vår oppfatning av en person når vi lærer personen å kjenne. Den dype stemmen kan tilhøre både julenissen og Darth Vader. Hvordan velger vi da riktig stemme til å formidle for eksempel et reklamebudskap? Skal vi gå for personlighet, eller stemmens karakter og kvalitet alene? Dersom vi skal kommunisere et slagord eller kun ren informasjon, vil prioritering av personlighet fremfor stemme kunne komme til å overskygge budskapet. Skal vi derimot kommunisere noe som krever en kontekst og vi har tilstrekkelig med tid til å etablere personligheten, vil det være naturlig å prioritere personlighet som bidrar til forsterke budskapet.

 

Hva med dialekt?

Som eksperter på lyd og stemmebruk får vi ofte spørsmål om bruk av dialekt. Vår egen forskning gjennom blant annet fokusgrupper, viser at feil bruk av dialekt kan stå i veien for budskapet vi ønsker å formidle. Riktig bruk av dialekt derimot kan ha en svært positiv effekt på kommunikasjonen. La oss raskt definere dialekt i denne sammenheng. Dialekt oppfattes som alt annet enn slik man snakker selv. Bokmål oppleves som nøytralt ettersom vi er opplært til at dette er den «offisielle» dialekten i Norge. Det samme gjelder nynorsk, men i noe mindre grad fordi flertallet av nordmenn har bokmål som sitt hovedmål. Det betyr at dersom man bruker noe annet enn det som oppfattes som nøytral bokmål, er det pr. definisjon en dialekt for de aller fleste. Det finnes en enkel huskeregel ved bruk av dialekt. Dersom dialekten underbygger budskapet er det positivt, dersom dialekten overskygger budskapet er det negativt.

 

La oss ta for oss budskapet om å spare penger. Ved å bruke dialekt fra Sunnmøre kan kanskje budskapet komme tydeligere frem. Dersom man antar at det finnes en assosiasjon mellom sunnmøringer og sparsommelighet hos de aller fleste av oss. For å formidle et budskap bredt hjelper det å spille på allerede aksepterte ideer og konsepter blant folk flest. Visit Norway er en aktør som helt sikkert kan bruke alle typer dialekter uten at det står i veien for budskapet. Dagligvarekjeden Joker er opptatt av å fortelle historien om at de er Norges nærbutikk og bruk av dialekt i denne sammenheng fungere helt utmerket. Vi er et land fullt av dialekter vi er stolte av. Samtidig kan vi være fordomsfulle og raskt trekke konklusjoner. Ved feil bruk av dialekt i kommunikasjon kan budskapet komme i bakgrunn fordi mottaker blir opphengt i uvesentligheter assosiert med dialekten.

 

En sterk personlighet trumfer også dialekt. Dessverre for bergenserne, er Bergensdialekten blant dialektene som flest er negative til. Men det ser ikke ut til å ha noen betydning når vi ler av Dagfinn Lyngbø eller nyter den fantastiske stemmen til Kurt Nilsen!

 

En varm, myk og dyp stemme slår aldri feil. Samtidig blir det i mange sammenhenger flatt, kjedelig og uten sjel. Det finnes et stort kreativt mulighetsrom å bevege seg i dersom man setter seg inn i hvordan kontekst og allerede aksepterte ideer og konsepter påvirker mottakers tolkning. Derfor er det viktig å bruke stemmens kraft, i alle sine farger og fasonger for å nå igjennom med ønsket budskap.

 

Kilder, Bauer Media research, Evolution and Human Behavior, American Psychologic Association.